Håkon Stavøy har en medfødt hoftesykdom og har opp gjennom ungdomstida vært plaget av sterke smerter. Det er ikke dagligdags at noen på 20 år må bytte ut hofta si, men for ham har det vært eneste løsning for å bli kvitt smertene.
Av Marianne Lovise Strand
Egentlig må man vente til man er i tredve-årene og kroppen er ferdig utvokst, men min hoft var så utslitt at jeg fikk operasjon nå i januar, sier Håkon.
Han var plaget da han var liten, og gikk på behandling som etter hvert gjorde ham bedre.
Men i fjor ble han stadig mer plaget, og til slutt var smertene så store at han ble sykmeldt fra jobben som lærling i anleggsmaskinfører-faget hos Staven Grus. Legene bestemte at operasjon var løsningen, og Håkon var på føttene i løpet av en måned og fikk klarsignal om å gå tilbake til lærlingplassen allerede etter tre måneder. Det var han glad for !
Etter en måned i halv stilling begynte jeg på forsommeren i år å jobbe opp i 100 prosent, jeg synes det var veldig kjedelig de månedene jeg ikke kunne jobbe, sier han.
Det er mange ting i ungdomstida han ikke har kunnet gjøre, så som å spille fotball og ellers være med på andre aktiviteter som krever en frisk kropp. Men nå er alt på stell og han er strålende fornøyd.
Jeg har alltid vært interessert i maskiner, vi hadde fjøs hjemme, så jeg fikk tidlig lære å kjøre traktor, sier Håkon.
Yrkesvalget var derfor ikke det minste vanskelig, og han har allerede fått seg fast jobb hos Staven Grus etter at lærlingtida er over i april neste år.
Ja i april går jeg opp til fagprøven, så det er bare et drøyt halvår igjen, sier han entusiastisk.
Han er klar for et yrkesliv i anleggsmaskinen, og vurderer å ta videre utdanning senere og muligens bli skytebas.
Dette yrket har stor variasjon, ingen dager er lik den neste og slik liker jeg å ha det, sier han.
Akkurat da OKNN snakket med Håkon, satt han i gravemaskinen for å planere ut en gårdsplass på Myre, en klargjøring og forberedelse som må til før asfaltering.
Håkons faglige ansvarlige hos Staven grus, Trond Stavøy, er hans onkel.
Jeg trives veldig godt på denne arbeidsplassen og med det jeg får gjøre, det er som sagt stor variasjon, sier han. Ikke minst er han lettet og veldig glad for å være kvitt smertene og ha en kropp som fungerer fint igjen.
I gravemaskinen kan han høre på både radio og musikk. De ansatte har ei Messenger-gruppe de melder via, eller de ringer for å gi viktige beskjeder.
I tillegg til det gigantiske knuseverket driver Staven Grus AS også entreprenørvirksomhet, og har mange års erfaring fra vedlikeholdskontrakter på det lokale vegnettet.
De utfører vintervedlikeholdet på halvparten av de kommunale vegene, pluss alle riks- og fylkesvegene i Øksnes, som underleverandør til Ottar Bergersen & Sønner AS. I tillegg blir utfører de en del arbeid for private og bedrifter.
De har prioritert investeringer i maskinparken. Snittalderen på maskinene har gått nedover i alle år etter oppstarten, og de sitter nå med 16 Hitachi lastere og gravemaskiner, åtte lastebiler og fire traktorer. I steinbruddet står det en Haajem grovknuser og et Sandvik finverk.
Det er med andre ord en allsidig bedrift å jobbe i, og det blir bra med tid bak spakene.
Og i fritida sitter Håkon også og styrer, men da bak rattet i bilen sin.
Ja, jeg liker veldig godt å kjøre bil og kose meg, sier han blidt.
Samtidig som man er lærling må det også jobbes med den teoretiske biten. Han har ikke pc heime, han sitter derfor på kontoret til jobben sin når det er litt roligere stunder av og til.
Jeg prøver å bli ferdig til jul med teorien, og så ser jeg fram til å få fagbrevet i april, sier Håkon som er veldig fornøyd med både jobben og lønnsvilkårene.
Samarbeidet med OKNN synes han fungerer veldig greit, og føler han får hjelp når han trenger det.
Det er greit å ha noen å spørre dersom det skulle være noe, sier Håkon.
Steinbruddet sett fra fjellsiden. Pallene begynner å ta form, og gir gode arbeidsforhold oppe i bruddet. Foto: Erik Jenssen