Fredag kunne lærling Aleksander Lind (19) og resten av mannskapet på Havbåra på Myre feire at de var ferdige med årets kvote. Det gjorde de med båtvask, bløtekake og flagget til topps.
Av Marianne Lovise Strand
Sola skinner fra skyfri himmel. Ved Sommarøy produksjonslag ligger garnbåten Havbåra ved kai. Stemningen ombord var særdeles god sist fredag, da var de akkurat ferdig å ta kvota.
Ja, nå holder vi på å vaske og shine ombord, men straks skal vi ha oss kaffe og kake, sier Aleksander og smiler.
Lange, arbeidsomme dager og netter ligger bak dem. Det merkes i kroppene at 530 tonn er halt i land. Av dette utgjør cirka 100 tonn sei, som ble fisket i januar.
Det har vært noen lange, tunge dager innimellom ja, men nå som vi er i mål og sola skinner er jo alt det slitsomme glemt, sier Aleksander.
Han er ikke redd på havet og synes Havbåra er en god båt på sjøen. Det er tydelig at han trives og føler seg heime ombord.
Fast jobb til høsten
Og nå har dessuten fått tilbud om fast jobb til høsten når lærlingetida er ferdig i august.
Jeg er veldig glad for at skipper Gudmund Sture har tilbudt meg jobb. Så nå går jeg tenker på å kjøpe eget hus, sier den unge myreværingen, som fyller 20 senere i år.
Første jobbing ombord var mens han fortsatt gikk på skolen på Gravdal, han var da utplassert i tre uker.
Pappa kjente til Gudmund Sture og spurte om jeg kunne få ha praksis. Og det fikk jeg, sier Aleksander.
Etter at han var ferdig på skolen i fjor, har han bodd heime hos foreldrene.
Men jeg har jo kjæreste, så det blir nå mest at jeg er hos henne når jeg ikke er på havet, sier han og smiler lurt.
I sesongen er det ikke mye fritid, for da tilbringes mesteparten av våkentida ombord.
Men nå framover kan han glede seg over mer tid på land. Med nok penger på bok er alt bare velstand.
OKNN gir oss jo fri tilgang i slalåmbakken! Det har jeg tenkt å benytte meg av nå som det er så fine forhold ute, sier han.
Ellers så er Aleksander glad i å kjøre bil. Han innrømmer at det blir en del loding fram og tilbake langs «stripa» på Myre.
Nå er jo alt bare lykken, sier han tilfreds.
Positivt med lærling
Etter ungdomsskolen hadde han først planlagt å utdanne seg til skipselektriker. Bare 16 år gammel flyttet han på hybel til Melbu der han tok første året på elektro.
Men egentlig har jeg alltid hatt lyst til å bli fisker. Da jeg fikk kjennskap til fiske- og fangstlinja på Gravdal, bestemte meg for å satse på det, sier Aleksander.
Skipperen, Gudmund Sture Rognan, har bare lovord å si om sin lærling.
Ikkje e han stor i kjeften, og så e han Aleksander både flenk te å jobbe og veldig lærevillig, sier Rognan.
En av de første tingene han måtte lære seg, var å koke kjelkaffe. Kaffen er et must ombord i en båt.
Nå koker Aleksander den beste kaffen, roser en av mannskapet.
Rognan synes det er veldig positivt å ha lærling på båten og forteller at Aleksander er den 4. lærlingen han har.
Jeg har lært veldig mye forskjellig. Jeg kan absolutt anbefale fiskeryrket, sier Aleksander.
Er det noe ekstra som kreves for å kunne jobbe være fisker på heltid?
Det er nok viktig at man er sterk både fysisk og psykisk. Enkelte dager kan være ekstra krevende, sier Aleksander.
Les også: Her sitter en skikkelig yrkesfaglærling